Det å velge en rase som passer kan være et vanskelig valg, om man først har bestemt seg for å bli hundeeier. Dessverre ser man alt for ofte at den jevne familie velger feil rase, med det resultat at hunden enten blir mistilpasset i sitt miljø, omplassert eller i verste fall avlivet. De langt fleste som anskaffer seg hund skal primært ha en familiehund, men det finnes også de som leter etter den perfekte utstillings-, lydighets- eller brukshunden og som setter seg ekstra godt inn i blodslinjer, spesielle kombinasjoner og oppdrettere. Noen er også allergiske mot hunder, noe som gjør det vanskelig å ha hund.

Valgets kvaler [ rediger ]

Når man velger rase er det viktig å velge en som passer til ens egen situasjon, miljø, aktivitets- og kompetansenivå. Det er således både dumt og naivt å tro at alle retrievere er lydige og veltilpassede fordi naboen har en slik flink hund. Slikt krever kunnskap og trening. Likeledes er det dumt å velge en krevende og energisk gjeterhund om man skal ha en rolig, snill og avbalansert familiehund og turvenn. Om man derimot er sauebonde og trenger en medhjelper, er disse rasene kanskje ideelle. Likeledes er det dumt å velge en typisk jakthund, som vorstehhund eller haldenstøver, om man ikke selv er beredt til å trene eller gå lange turer hver dag, selv om man jakter et par uker på høstparten. Energiske hunder passer best sammen med energiske mennesker, likesom bedagelige hunder passer best sammen med bedagelige mennesker. Om du som et bedagelig menneske ønsker å skaffe hund for å få et mer aktivt liv, bør du altså først legge om livsstilen og så eventuelt skaffe deg en hund som passer etter at dette har lyktes.

Barnevennlige raser [ rediger ]

Golden retriever blir av mange holdt for å være «verdens snilleste hund»
Foto: Andreas Dobler

Det finnes ikke noe slikt som en barnevennlig hunderase. Hunder er og blir rovdyr, selv om mange hundeeiere tillegger hundene sine «menneskelige egenskaper» og gir dem tillit deretter.

Forskjellige hunderaser har imidlertid større og mindre potensial til å omgås barn, men dette er også avhengig av at hundeeieren er tilstrekkelig ansvarsbevisst. Man må aldri anskaffe en hund til et barn, selv om barn kan ha aldri så godt av å vokse opp i et hjem der det finnes en hund. Hunder er kun tillatt å holde for voksne, ansvarsbevisste mennesker. Hunder må heller aldri få være alene med barn, ikke engang for et såkalt «øyeblikk». Statistikken viser nemlig at det er i disse såkalte «øyeblikkene» at fatale hendelser oppstår. Det hjelper ikke hvor snill og omgjengelig hunden er til daglig, den kan ta feil og på et såkalt «øyeblikk» lemleste for livet eller i verste fall drepe.

Golden retriever har av mange blitt kalt «verdens snilleste hund», og snill er den. Den tilhører helt klart en av de hunderasene som har størst potensial til å omgås barn. Det forhindrer imidlertid ikke at også denne hunden figurerer på listene over de hunderasene som hvert år biter og skader flest barn. Dette skyldes i de fleste tilfeller et uansvarlig eierskap. Uansvarlig i den betydning at eierne mangler erfaring og derfor tillegger hunden en grad av fornuft som altså ikke eksisterer. Grunnregelen er derfor at alle hunder trenger konstant tilsyn når de ferdes der det finnes barn.

Allergivennlige raser [ rediger ]

Utdypende artikkel: Pelsdyrallergi

Puddel blir av noen hevdet å være allergivennlig, men dette støttes ikke av forskningen
Foto: Manuel González Olaechea y Franco

Hundeallergi er egentlig bare et annet ord for pelsdyrallergi. Slik allergi kan utløses av alle pelsdyr, uansett art. Hunder er intet unntak, siden alle pelsdyr produserer allergener - også nakenhunder og hunder med voksende pels. Det finnes således ingen allergirene pelsdyr. Statistisk reagerer imidlertid færre på hunderaser av typen boxer og puddel, uten at man vet hvorfor. Dette kan således være en statistisk tilfeldighet.

Forskningen viser at det ikke er grunnlag for å anta at det finnes såkalte lavallergene hunderaser eller pelsdyr, slik noen har hevdet. Det finnes imidlertid eksempler på at enkelte mennesker kun reagerer på bestemt pelsdyrarter eller raser, selv om dette tilhører sjeldenheten. Er man sterkt allergisk kan man reagere på alle typer pelsdyr, selv i hus hvor det ikke har bodd slike dyr på flere måneder.

Hovedallergenet, som heter Can d 1, er funnet i celler i hud, hår, serum, spytt, og urin hos alle pelsdyr. Det er også funnet hos alle undersøkte hunderaser, og det er like stor variasjon på mengden allergen hos forskjellige individer som det er mellom forskjellige raser. Problemet er også i like stor grad relatert til andre arter, f.eks. katter, marsvin, hester, krøtter osv. Om dyrene er små eller store har heller ingen betydning.

Dersom man likevel må ha en hund, eller et annet pelsdyr, bør man velge et dyr som har tett voksende pels og derfor må trimmes eller klippes regelmessig. Et slikt dyr er å foretrekke framfor dyr som har pels som røyter eller helt mangler behåring, men bare dersom de kan bades ofte. Eksempler på slike pelsdyr er hunderaser som bichon frisé, old english sheepdog, puddel, weaten terrier og tibetansk terrier m.fl. Det er imidlertid en forutsetning at dyret bades ofte, kanskje flere ganger i uken, for også slike dyr har allergener som kan (vil) utløse allergiske reaksjoner